NAD+: Nøkkelen til anti-aging og ungdommelig energi

Forestill deg om du kunne våkne hver morgen med samme overskudd og glød som da du var yngre. Enten du er mann eller kvinne, er ønsket om å holde seg vital og sunn gjennom aldringsprosessen universelt. Forskning på anti-aging har de siste årene pekt mot et spesielt molekyl i kroppens celler – NAD+ – som en potensiell nøkkel til å bremse aldringen og bevare ungdommelig energi .

I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hva NAD+ er, hvorfor det er så viktig for aldringsprosessen, og hva som skjer når nivåene synker. Vi dykker ned i vitenskapelige studier som kobler NAD+ til alt fra energi og DNA-reparasjon til hudhelse og kognitiv funksjon. Du får også praktiske råd og inspirasjon til hvordan du kan støtte kroppens NAD+-nivåer – naturlig og trygt – for en sunnere aldring.

Hva er NAD+?

NAD+ står for nikotinamid-adenin-dinukleotid, og er et koenzym som finnes i alle levende celler. Det kan tenkes på som cellenes hjelpemolekyl som deltar i hundrevis av biokjemiske reaksjoner. Enkelt forklart fungerer NAD+ som cellenes “batteri” eller drivstoff: Det er essensielt for energiproduksjonen i mitokondriene (cellens kraftverk) og er nødvendig for å omdanne næringsstoffer til energi (ATP) . Uten NAD+ ville ikke cellene våre kunne utføre sine vitale funksjoner. Molekylet er også involvert i DNA-reparasjon og vedlikehold av genetisk materiale . NAD+ hjelper spesielle enzymer med å fikse skader i DNA, noe som beskytter cellene mot mutasjoner og forringelse. Det har til og med en rolle i å regulere kroppens sirkadiske rytme (biologiske klokke) og mange andre prosesser som holder cellene sunne og i balanse . Med andre ord: NAD+ er et nøkkelmolekyl for liv og helse.

NAD+ og aldring – hvorfor nivåene synker og hvorfor det betyr noe

Det kanskje viktigste spørsmålet er: Hva har NAD+ med aldring å gjøre? Svaret: Alt. Forskning har vist at NAD+-nivåene i kroppen har en tendens til å synke betydelig når vi blir eldre . Faktisk anslås det at når man når 40-årene, kan man i snitt ha rundt 50 % mindre NAD+ i cellene enn i ungdomsårene . (En studie viste for eksempel at gjennomsnittlig NAD+-konsentrasjon i hud synker med minst 50%, og med 10–25% i hjernen, etter hvert som vi eldes .) Dette fallet er ikke bare et symptom på aldring, men spiller også en direkte rolle i aldringsprosessen: Lavere NAD+ betyr at cellene får mindre “drivstoff” til å reparere seg selv og produsere energi, noe som igjen kan fremskynde flere aldringstegn .

Hvorfor er dette viktig? Jo, NAD+ er eksklusivt drivstoff for noen av kroppens viktigste anti-aldringsenzymer – nemlig sirtuiner og PARP. Sirtuiner er kjent som “langlevetets-proteiner” fordi de regulerer genuttrykk, stressrespons og reparasjonsprosesser i cellene. De trenger NAD+ for å virke optimalt . PARP-enzymene er på sin side sentrale for å reparere skader i DNA. Uten nok NAD+ bremser aktiviteten til både sirtuiner og PARP, og da begynner cellenes vedlikeholdsarbeid å svikte . Resultatet? Mer DNA-skade, mindre effektiv cellefornyelse, og flere celler som går inn i en “pensjonisttilværelse” (også kalt cellulær senesens).

Når NAD+-nivåene synker med alderen, ser forskerne at dette henger sammen med flere av aldringens kjennetegn – ofte kalt “hallmarks of aging”. For eksempel: Genomisk ustabilitet (akkumulerte DNA-skader), betennelse, sviktende mitokondrier, dårligere proteinkvalitetskontroll og stamcellenes svekkede funksjon er alle koblet til NAD+-mangel . Oppsummert har NAD+ blitt identifisert som et sentralt molekyl i mange av aldringsprosessene i kroppen . Det er derfor stor interesse for å se om det å opprettholde eller øke NAD+-nivåene kan bremse aldring og forebygge aldersrelaterte sykdommer.

Interessant nok peker nye studier på at mye av de positive effektene av sunn livsstil – som trening og periodisk fasting – faktisk henger sammen med at disse tiltakene øker NAD+ i cellene. Økt NAD+ aktiverer igjen sirtuinene, som skruer på “ungdomsgenene” og setter i gang reparasjonsprosesser . Med andre ord: Når du lever sunt, hjelper du kroppen å fylle på NAD+-lageret, og dette kan være en av årsakene til at gode vaner holder oss yngre lengre.

La oss se nærmere på hvordan NAD+ påvirker noen viktige områder knyttet til aldring: energi, DNA-reparasjon, hud og kognitiv helse.

NAD+ og energi – kroppens ungdomskilde 🔋

Et av de første tegnene på aldring som mange merker, er lavere energinivå og økt tretthet. Det er ikke tilfeldig. NAD+ spiller en direkte rolle i cellenes energiomsetning. Hver celle i kroppen trenger ATP (energi), og ATP-produksjon i mitokondriene er avhengig av NAD+. Når NAD+ faller, klarer ikke “kraftverkene” i cellene å jobbe like effektivt . Tenk deg NAD+ som oljen i maskineriet – uten nok olje begynner motoren å fuske.

Forskning kobler lave NAD+-verdier til mitokondriell dysfunksjon og mindre effektiv forbrenning, noe som kan gi følelsen av mindre ork og utholdenhet . På den andre siden har dyreforsøk vist at ved å gjenopprette NAD+-nivåene til mer “ungdommelige” verdier, kan eldre organismer få tilbake mye av den tapte energien. I studier med mus fant forskerne at eldre mus som fikk økt NAD+, fikk bedre utholdenhet og muskelstyrke, økt produksjon av ATP og flere friske mitokondrier . Med andre ord økte vitaliteten deres på flere plan.

For oss mennesker tyder tidlige funn på lignende effekter. En del som prøver NAD+-tilskudd rapporterer for eksempel om høyere energinivå og mindre “energibunner” i løpet av dagen . Dette er selvfølgelig anekdotisk, men det harmonerer godt med hva forskningen sier burde skje når cellene får mer NAD+: bedre forbrenning, jevnere energifrigjøring og mindre trøtthet.

Å opprettholde NAD+ kan dermed sammenlignes med å lade opp batteriene dine jevnlig. Dette “ungdomsbatteriet” bidrar til at du orker mer – enten det er fysisk trening, en krevende arbeidsdag eller lek med barna.

NAD+ og DNA-reparasjon – forsikringen mot celleskader 🛡️

Hver dag utsettes DNA-et i cellene dine for tusenvis av små skader – fra UV-stråling, forurensning, stress og helt vanlige metabolske prosesser. Heldigvis har kroppen egen reparasjonsmekanismer som fikser mesteparten av skadene, spesielt når vi er unge. NAD+ spiller en kritisk rolle i denne DNA-reparasjonen. Enzymene PARP1 og sirtuin 1 og 6, som er helt nødvendige for å oppdage og reparere DNA-brudd, trenger NAD+ som brennstoff . Hvis NAD+-nivået er lavt, vil disse “vaktmestrene” i cellene jobbe tregere eller gi opp tidligere .

Når vi blir eldre oppstår det ikke bare flere DNA-feil – evnen til å reparere dem reduseres også . Mekanismene som en gang holdt arvestoffet intakt, begynner å svikte med alderen, noe som gjør oss mer sårbare for aldring og sykdommer som kreft, demens og hjerte/karsykdom . Her kommer NAD+ inn i bildet som en mulig livbøye. Ved å holde NAD+-tilgangen god, kan man i teorien opprettholde DNA-reparasjonen på et høyere nivå lengre.

Forskere mener at nettopp dette er en av grunnene til at NAD+ er så spennende i anti-aging sammenheng: det motvirker genomisk ustabilitet, en av aldringens sentrale årsaker . I laboratorieforsøk har man sett at høyere NAD+ fører til mindre DNA-skade i celler . Som Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse forklarer, retter mange anti-aldringsstoffer seg mot cellenes aldring nettopp ved å stimulere DNA-reparasjon i arvestoffet vårt .

Det er nesten som å ha et forsikringssystem i cellene: NAD+ sørger for at eventuelle skader blir ryddet opp før de forårsaker kaos. Uten nok NAD+ forfaller “forsikringen”, og skadene kan hope seg opp – noe som fører til feil i cellene, mutasjoner og i verste fall sykdom. Ved å støtte NAD+-nivåene kan vi gi cellene verktøyene de trenger for å bevare integriteten sin tross aldring.

NAD+ og hudhelse – ungdommelig glød fra innsiden ✨

Huden vår er kanskje det mest synlige stedet aldring skjer. Rynker, slapp hud og pigmentflekker er ytre tegn – men de starter på cellenivå. Også her spiller NAD+ en rolle bak kulissene. Hudceller, som alle andre celler, opplever DNA-skader (spesielt fra UV-stråling gjennom livet) og har mekanismer for å reparere disse. Forskning viser at flere av hudens viktige reparasjonsprosesser er avhengige av NAD+, og at NAD+-nivået i huden synker med alderen .

Hva skjer i huden når NAD+ blir lavt? For det første reduseres DNA-reparasjonen, og skader bygger seg opp . Dette utløser igjen andre aldringsprosesser: Celler kan gå inn i senesens – en slags dvaletilstand der de slutter å dele seg og fungere normalt. Bindevevsceller (fibroblaster) som blir senesente, slutter å produsere kollagen og elastin . Mindre kollagen = slappere hud og rynker. I tillegg begynner disse “pensjonerte” cellene å utskille betennelsesstoffer som bryter ned vevet rundt dem . Det blir en ond sirkel av inflammasjon og vevsnedbrytning som aldri tar ferie.

Lavt NAD+ ser ut til å fremskynde denne prosessen. Studier har funnet at mangel på NAD+ øker antallet senesente celler i huden, blant annet ved å redusere aktiviteten til sirtuin 1 (som igjen fører til mindre p63, et protein som trengs for cellefornyelse) . Resultatet er tynnere hud, dårligere barriere og langsommere sårheling . Med andre ord: hud som eldes raskere.

Den gode nyheten er at forskning også indikerer at økt NAD+ kan forynge hudcellene. Når eldre hudceller i laboratoriet fikk tilført mer NAD+, ble faktisk byrden av senesente (gamle) celler redusert – friske, nye celler tok plass og kollagenproduksjonen kunne opprettholdes . NAD+ aktiverer nemlig sirtuinene som bevarer kollagen og fremmer reparasjon i huden . I dyrestudier har man sett at tilførsel av NAD+-forløpere forbedrer hudens tykkelse og elastisitet ved å stimulere nettopp disse mekanismene .

Ikke rart at “NAD+” har blitt et buzzword innen hudpleie og anti-aging. Dermatologer og forskere håper at ved å øke NAD+ i huden (enten via kosttilskudd eller kanskje kremer i fremtiden), kan man oppnå mer innsides ut-forbedringer: sterkere hud som reparerer seg selv, mindre betennelse, og flere aktive celler som produserer ungdommelige komponenter. Som en hudlege uttalte til Women’s Health, NAD+ er involvert i alt fra energi til DNA-reparasjon i hudcellene, og celler som trenger mye energi – som i hjerte, hjerne og hud – er spesielt avhengige av NAD+ . Det gir mening: skal huden holde seg spenstig, trenger den rikelig med cellulær energi og reparasjonsevne.

For deg betyr dette at støtte av NAD+ potensielt kan gi huden din en indre glød. I stedet for kun å smøre på kremer utenpå, handler det om å gi hudcellene internt det drivstoffet de trenger for å opptre “ungt”. Mange brukere av NAD+-tilskudd rapporterer faktisk at hudkvaliteten forbedres – mer fukt, spenst og færre linjer – som en bonus til de andre helsefordelene . Selvfølgelig trengs mer forskning på mennesker for å bevise slike effekter, men de vitenskapelige funnene så langt er lovende og matcher disse anekdotene.

NAD+ og hjernehelse – skarpere hode lengre 🧠

Kognitiv funksjon – vår hukommelse, fokus og mentale skarphet – er noe mange frykter å miste når de blir eldre. Her også ser NAD+ ut til å være medspiller. Hjernen er et energi-hungrig organ, og hjerneceller (nevroner) krever enorme mengder ATP for å fungere ordentlig. Som nevnt er NAD+ avgjørende for energiproduksjonen, så det er kanskje ikke overraskende at NAD+-nivået påvirker hjernens ytelse.

Forskning har vist at NAD+ synker i hjernen med alderen, og at dette henger sammen med mitokondrienes funksjon, oksidativt stress og betennelsesnivå – faktorer som alle bidrar til aldersrelatert kognitiv svikt . Lavt NAD+ i hjernen kan bety at nervecellene ikke får nok energi, at avfallsstoffer ikke ryddes bort effektivt, og at skader (for eksempel av frie radikaler) ikke repareres som før. Over tid kan dette gi utslag i svekket hukommelse, konsentrasjonsvansker og økt risiko for nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons.

Den positive siden av mynten er at økning av NAD+ nivåene kan beskytte hjernen. NAD+ aktiverer sirtuin-proteiner som beskytter nervecellene mot stress, demper inflammasjon og til og med stimulerer dannelsen av nye mitokondrier . I en liste av mekanismer har forskere pekt på flere måter NAD+ støtter hjernen på:

• Energi: NAD+ sikrer at mitokondriene i hjernecellene produserer nok energi for optimal funksjon . Resultat: skarpere kognitiv ytelse og mental utholdenhet.
• DNA-reparasjon: NAD+ bidrar til reparasjon av DNA i hjernens celler, noe som beskytter mot skadelige mutasjoner som kan føre til demens .
• Sirtuiner: NAD+ aktiverer sirtuiner i hjernen, som regulerer betennelse og cellestress. Disse proteinene har vist seg å bevare kognitiv funksjon og beskytte mot aldersrelaterte skader .
• Anti-inflammatorisk: Høye NAD+-nivåer ser ut til å redusere inflammasjon i hjernen, noe som er viktig da kronisk inflammasjon er knyttet til økt risiko for Alzheimer’s og andre nevrologiske sykdommer .

Dyrestudier gir grunn til optimisme: Økte NAD+-nivåer hos aldrende forsøksdyr har forbedret hukommelsesfunksjoner og synaptisk plastisitet (hjernens evne til å danne nye forbindelser) . I en studie på mus med Alzheimer-lignende sykdom, førte NAD+-tilskudd til bedre kognisjon og til og med noe nervegjenvinning . Dette tyder på at NAD+ ikke bare forebygger skader, men potensielt kan reparere noe av den nevrologiske skaden som oppstår ved aldring.

For oss mennesker er forskningen fortsatt i startgropa, men det pågår kliniske studier. Også her i Norge tester forskere ut NAD+-relaterte kosttilskudd for å se om de kan påvirke sykdommer som Parkinson og Alzheimer . I 2023 publiserte norske forskere den første langtidstudien på NAD+-tilskudd hos mennesker med en slik sykdom . Målsettingen er klar: Om NAD+ kan støtte hjernehelsen, kan vi kanskje utsette aldersrelatert kognitiv svikt, slik at vi alle kan få noen ekstra år med klare tanker og god hukommelse.

Slik kan du booste NAD+-nivåene dine 🔬💡

Etter å ha lest alt dette, lurer du kanskje på: “Hvordan kan JEG påvirke mine NAD+-nivåer?” Heldigvis finnes det flere strategier – både gjennom livsstil og kosttilskudd – som kan hjelpe deg å holde NAD+-tankene fulle. Her er noen praktiske råd basert på forskning:

• Spis mat som støtter NAD+: NAD+ dannes i kroppen blant annet fra vitamin B3 (niacin) og aminosyren tryptofan. Et balansert kosthold rikt på grønnsaker, magert protein og fullkorn sikrer at du får i deg byggesteinene. Fermentert mat som kefir, kimchi og yoghurt ser også ut til å kunne fremme NAD+-produksjonen . Unngå overdreven inntak av raffinert sukker og for mye alkohol – slike faktorer kan faktisk redusere NAD+-nivåene over tid .
• Regelmessig trening: Trening er en velkjent aldersbrems, og en del av forklaringen er at fysisk aktivitet kan øke NAD+. Spesielt høyintensiv intervalltrening (HIIT) er vist å stimulere kroppens NAD+-produksjon . Når du trener, forbedres mitokondrienes effektivitet og antall, og cellene adapterer ved å produsere mer NAD+ for å møte energibehovet. Resultatet er bedre utholdenhet, forbrenning og energinivå – og muligens en yngre biokjemisk profil i cellene.
• Fasting og kalorirestriksjon: Å redusere kaloriinntaket fornuftig eller praktisere periodisk faste (for eksempel 16:8 fasting) har i studier økt NAD+-nivåene og aktivert de samme sirtuin-prosessene som NAD+ gjør . Faste gir cellene en pause og utløser “vedlikeholdsmodus” der de resirkulerer gamle komponenter (autofagi) – dette henger tett sammen med NAD+-metabolismen. Jevnlig periodisk faste kan dermed være et verktøy for å trigge kroppens naturlige ungdomsmekanismer.
• God søvn og stressmestring: Søvn påvirker hormoner og reparasjonsprosesser som igjen kan påvirke NAD+. Mye tyder på at forstyrret døgnrytme (f.eks. nattskift, for lite søvn) kan kaste av balansen i NAD+-systemet. Prioriter 7-8 timer søvn i et mørkt, rolig miljø. Kronisk stress kan også tappe cellenes reserver – så teknikker som yoga, meditasjon eller tur i skog og mark kan indirekte støtte en sunn aldringsprosess.
• Kulde og varme: Litt mer avansert biohacking, men kuldeeksponering (isbading, kalde dusjer) og varmeterapi (badstue) er spennende tiltak. Studier indikerer at disse stressorene kan aktivere kroppens forsvarsmekanismer og muligens øke NAD+ via sirtuin-aktivering . For eksempel har regelmessig badstuebruk vært knyttet til lengre liv og lavere risiko for hjerte- og karsykdom – en effekt forskere tror kan skyldes cellenes varmesjokk-respons og økt reparasjon, hvor NAD+ inngår. Dette feltet er ungt, men verdt å følge med på.
• Kosttilskudd som øker NAD+: Det finnes etter hvert flere tilskudd på markedet som er utviklet for å heve NAD+-nivåene. De mest kjente er Nikotinamid Ribosid (NR) og Nikotinamid Mononukleotid (NMN) – begge er forløpere (byggesteiner) til NAD+ som kroppen kan ta opp og omdanne til NAD+. Studier har vist at disse kan øke NAD+ i ulike vev og har lovende effekter på energistoffskiftet og cellehelsen i dyr . Faktisk fant en studie at NR-tilskudd økte NAD+ i hjernen hos forsøksdyr, noe som er svært interessant for fremtidig demensforskning . Det pågår også kliniske studier på mennesker for å se om NR/NMN kan forbedre helsemarkører.Når du vurderer NAD+-tilskudd, er kvalitet og sammensetning viktig. Det er her helhetlige produkter som Age Reverse kommer inn som et spennende alternativ.

Age Reverse – naturlig støtte for NAD+

For deg som ønsker en enkel måte å støtte NAD+-nivåene på, finnes det kosttilskudd utviklet for å gi cellene akkurat det de trenger. Age Reverse fra Biohack.no er et naturlig anti-aging produkt som kombinerer flere dokumenterte virkestoffer – deriblant NAD+ selv, Resveratrol og Berberin – i én kapsel. Denne unike sammensetningen på hele 18 ingredienser er designet for å hjelpe cellene dine med å produsere mer energi, reparere seg selv og gjenopprette balansen i kroppen . Ingredienser som resveratrol (kjent fra rødvin for sine antioksidante effekter) og berberin (for blodsukker og metabolsk støtte) jobber synergistisk med NAD+ for å bekjempe aldringstegn på flere fronter. Tenk på det som en liten “verktøykasse” for cellene dine – hvor NAD+ er hammeren som driver prosessene, mens de andre stoffene er verktøy som beskytter og optimaliserer cellenes miljø.

Etter kort tids bruk av et slikt tilskudd er det ikke uvanlig å kjenne subtile endringer. For eksempel fortalte en tidlig tester av Age Reverse at han allerede etter et par uker følte jevnere energi gjennom dagen og klarte å våkne lettere om morgenen. Hodet føltes klarere, og han fikk mer overskudd til både jobb og trening . Etter en måneds tid merket han også at han følte seg mer balansert, og la til sin egen overraskelse merke til at huden så friskere ut . Slik personlig feedback stemmer overens med vitenskapens funn – når cellene får tilbake NAD+-gnisten, kan hele kroppen dra nytte, fra innsiden og ut.

Ta kontroll over aldringen – med kunnskap og riktige verktøy

Moderne vitenskap maler et optimistisk bilde: Aldring er ikke lenger sett på som en helt ukontrollerbar, lineær nedtur, men snarere som en serie biologiske prosesser vi kan påvirke. NAD+ står frem som en av de viktigste brikkene i dette puslespillet. Ved å holde NAD+-nivåene oppe gjennom smarte livsstilsvalg – og eventuelt kvalitetstilskudd som Age Reverse – kan du potensielt bremse noen av aldringens effekter og forlenge tiden du lever med god helse.

Det beste av alt er at rådene for å øke NAD+ også gagner helsen din generelt. Når du trener jevnlig, spiser næringsrik mat, sover godt og håndterer stress, gjør du allerede mye for å holde cellene unge. NAD+ gir oss et konkret mål å rette innsatsen mot, og vitenskapen gir håp om at vi kan aldres penere og saktere enn tidligere antatt . Kanskje finnes det ingen magisk ungdomskilde, men kunnskapen om NAD+ tar oss et langt skritt nærmere en hverdag der 60 er det nye 40 – med mer energi, skarpere hjerne og friskere hud enn generasjonen før.

Til syvende og sist handler anti-aging om helhetlig helse: Å gi kroppen det den trenger for å reparere seg selv og fungere optimalt. NAD+ er en del av denne historien. Så hvorfor ikke la vitenskapen inspirere deg? Ta med deg disse innsiktene inn i din egen livsstil. Små grep kan gjøre en stor forskjell over tid. Din kropps “ungdommelige gnist” ligger i cellene – ta vare på den! Ved å prioritere NAD+ og cellenes helse, investerer du i en fremtid med mer vitalitet, klarhet og livskvalitet.

🔗 Referanseliste

1. Yoshino, J., Baur, J. A., & Imai, S. I. (2018). NAD+ Intermediates: The Biology and Therapeutic Potential of NMN and NR. Cell Metabolism, 27(3), 513–528. https://doi.org/10.1016/j.cmet.2017.11.002
2. Rajman, L., Chwalek, K., & Sinclair, D. A. (2018). Therapeutic Potential of NAD-Boosting Molecules: The In Vivo Evidence. Cell Metabolism, 27(3), 529–547. https://doi.org/10.1016/j.cmet.2018.02.011
3. Fang, E. F., Lautrup, S., Hou, Y., Demarest, T. G., Croteau, D. L., Mattson, M. P., & Bohr, V. A. (2017). NAD+ in Aging: Molecular Mechanisms and Translational Implications. Trends in Molecular Medicine, 23(10), 899–916. https://doi.org/10.1016/j.molmed.2017.08.001
4. Mills, K. F., Yoshida, S., Stein, L. R., Grozio, A., Kubota, S., Sasaki, Y., … & Imai, S. I. (2016). Long-Term Administration of Nicotinamide Mononucleotide Mitigates Age-Associated Physiological Decline in Mice. Cell Metabolism, 24(6), 795–806. https://doi.org/10.1016/j.cmet.2016.09.013
5. Gomes, A. P., Price, N. L., Ling, A. J., Moslehi, J. J., Montgomery, M. K., Rajman, L., … & Sinclair, D. A. (2013). Declining NAD+ Induces a Pseudohypoxic State Disrupting Nuclear–Mitochondrial Communication during Aging. Cell, 155(7), 1624–1638. https://doi.org/10.1016/j.cell.2013.11.037
6. Zhang, H., Ryu, D., Wu, Y., Gariani, K., Wang, X., Luan, P., … & Auwerx, J. (2016). NAD+ Repletion Improves Mitochondrial and Stem Cell Function and Enhances Life Span in Mice. Science, 352(6292), 1436–1443. https://doi.org/10.1126/science.aaf2693
7. Zhu, X. H., Lu, M., Lee, B. Y., Ugurbil, K., & Chen, W. (2015). In Vivo NAD Assay Reveals the Intracellular NAD Contents and Redox State in Healthy Human Brain and Their Age Dependence. Proceedings of the National Academy of Sciences, 112(9), 2876–2881. https://doi.org/10.1073/pnas.1417921112
8. Martens, C. R., Denman, B. A., Mazzo, M. R., Armstrong, M. L., Reisdorph, N., McQueen, M. B., … & Seals, D. R. (2018). Chronic nicotinamide riboside supplementation is well-tolerated and elevates NAD+ in healthy middle-aged and older adults. Nature Communications, 9(1), 1286. https://doi.org/10.1038/s41467-018-03421-7
9. Imai, S. I., & Guarente, L. (2014). NAD+ and sirtuins in aging and disease. Trends in Cell Biology, 24(8), 464–471. https://doi.org/10.1016/j.tcb.2014.04.002
10. Chini, C. C. S., Tarragó, M. G., & Chini, E. N. (2017). NAD and the aging process: Role in life, death and everything in between. Molecular and Cellular Endocrinology, 455, 62–74. https://doi.org/10.1016/j.mce.2016.10.019